Sykkelens historie

Sykkelens historie

Sykkelen har ikke alltid sett ut slik den gjør i dag. Før den lett gjenkjennbare moderne sykkelen dukket opp, fantes det mange varianter, noen mer myteomspunnede enn andre. Den første sykkelen man med sikkerhet kjenner til ble oppfunnet i Tyskland tidlig på 1800-tallet. Baron Karl von Drais hadde laget «løpemaskinen». Denne lignet det vi vil kalle en sykkel, men den hadde ikke pedaler. Man satt på setet og løp med bena for å drive sykkelen bortover, derav navnet.

Den sykkellignende løpemaskinen ble etterfulgt av den første masseproduserte sykkelen, oppfunnet av Pierre Lallement og Pierre Michaux i 1864. De utviklet etterhvert sykkeldesignet sitt fra treramme til jernramme, og sykkelen fikk også dekk av gummi. Ikke minst fikk sykkelen pedaler, dog på forhjulet. Det er først med denne modellen man kan se et fremkomstmiddel med direkte aner til den moderne sykkelen. Kreasjonen fikk tilnavnet «boneshaker», og var ikke nevneverdig behagelig å kjøre på.

Den moderne sykkelen blir til

På 1800-tallet dominerte «veltepetteren» sykkelbildet. Denne hadde et stort forhjul og pedalene var montert direkte på hjulet. «Veltepetteren» ble etterhvert avløst av en ny sykkeltype, da engelskmannen John Kemp Starley i 1885 viste fram den første såkalte «sikkerhetssykkelen». Denne hadde bakhjulsdrift og var kjededrevet, og hadde langt flere likhetstrekk med de syklene vi kjører på i dag, enn «veltepetteren» eller en «boneshaker». «Sikkerhetssykkelen» anses for å være den aller første varianten av den moderne sykkelen.

Den britiske legestand hadde frarådet på denne tiden sykling, og mente at man kunne risikere både brokk og brudd. Starleys sykkeloppfinnelse endret dette. Den var behagelig å sykle på, og markerte begynnelsen på den perioden som regnes som sykkelens storhetstid. I løpet av 1900-tallet ble sykkelens utforming standardisert verden over, den fikk flere og bedre gir og mer effektive bremser. Sykkelen ble også lettere og den velkjente diamantformede sykkelrammen vi ser på de fleste sykler i dag, ble vanligere.

Økende popularitet

På begynnelsen av 1900-tallet og fram til andre verdenskrig, steg sykkelens popularitet jevnt, også i Norge. Under andre verdenskrig ble både biler og bensin rasjonert, og dette førte til at sykkelen ble det viktigste transportmiddelet for den norske befolkningen, men viste seg også å være vesentlig for varetransporten. Allikevel hadde ikke syklistene bare godt rykte, og mange syklister, særlig de unge, ble beskyldt for å være trafikkfarlige. Ansvaret for trafikksikkerheten ble lagt på de syklende, og ikke de ridende eller kjørende.

Sykkelens gullalder opphørte i Norge da det ble slutt på bilrasjonering. Rasjoneringen hadde pågått siden første verdenskrig og helt fram til 1960-tallet, men nå kunne alle som ønsket og hadde råd, kjøpe seg bil. Og med det mistet sykkelen mye av sin posisjon som det foretrukne fremkomstmiddelet her til lands. Allikevel falt ikke sykkelsalget i stor grad, men syklene ble ikke brukt like flittig som før. Med flere biler på veiene ble ansvaret for trafikksikkerheten nå flyttet over på bilistene.

Sykkel i krise og krig

Sykler ble først tatt i bruk i krigssituasjoner sent på 1800-tallet, og de første sykkel-infanteriene så dagens lys. Som en følge av dette ble det også en etterspørsel for hardføre sykler spesielt egnet for hæren. Disse militærsyklene hadde kraftig konstruksjon, og var nyttige til å transportere tung last stille og usett. Sykkel ble gjerne brukt som erstatning for hest når sendebud og speidere skulle ta seg fram raskt og lydløst over korte og lange strekninger.

I løpet av både første og andre verdenskrig ble sykkelen i økende grad tatt i bruk i krigsøyemed, og flere nasjoner fikk egne sykkel-infanteri. I Norge ble motstandsmann Gunnar «Kjakan» Sønsteby og sykkelen hans et symbol på frihetskamp under andre verdenskrig. I dag står både «Kjakan» og sykkelen foreviget i bronse på Karl Johan. Sykkelen benyttes fortsatt i moderne kriser og krig, men den er nå i stor grad et «folkets våpen», og brukes for eksempel i geriljakrig.

Sykkelsportens spede begynnelse

I dag omfatter sykkelidretten mange forskjellige konkurranser og -race og en anerkjent OL-gren, men det aller første sykkelracet var på 1,2 km og gikk av stabelen i Paris, i 1868. Vinneren var den 18 år gamle engelskmannen James Moore. I 1869 gikk det første langdistanseracet, lagt mellom Paris og Rouen, og Moore vant også dette, med 135 km tilbakelagt på 10 timer og 25 minutter. Det første Tour de France ble gjennomført i 1903, og siden da har interessen nærmest eksplodert.

Samtidens teknologiske nyvinninger

I dag har vi et bredt utvalg av sykkeltyper, fra terrengsykler og el-sykler til racersykler og liggesykler, men det samme rammedesignet er fortsatt i bruk. Materialer som titan og karbonfiber har gjort syklene lettere, samtidig som de tåler mer enn tidligere versjoner. Oppfinnelsen av derailleurgiret har ført til at man kan sykle raskere, også i oppoverbakke enn man kunne tidligere. Sykkelens mange varianter er et tegn på dens fortsatte popularitet og nødvendighet, og vi vil nok se mange nye typer i fremtiden.

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *